Fri Gaza fra Hamas

En "journalist" knivstikker en jødisk soldat.

Midtøsten problematikken er vanskelig å forstå. Israel driver med folkemord på Palestinere og da spesielt de palestinske barna, og bryter alle gjeldende lover. Eller, hva skjer egentlig?

Bildet over viser en palestinsk mann, som har ordet «PRESSE» på t-skjorte og presse-vest. Han er drept av Israelske soldater, fordi han knivstakk en Israelsk soldat. (Bildet er fra en annen situasjon, 16 Oktober 2015. Israeli trooper lies wounded beside Palestinian knifeman who was shot dead | Daily Mail Online).

Jeg leste dette leserbrevet i Sandefjord Blad der Sigurd Brennsæter, KrF og Håvar Fjære, MIFF, skriver om krigen mellom Israel og Hamas. Jeg velger å dele denne, da dette, er det jeg selv, har oppfattet om saken. Det er også lagt inn henvisninger, jeg vil at du også skal søke på selv.

Kopi fra: https://www.sb.no/fri-gaza-fra-hamas/o/5-73-1767435 Skrevet: 02.11.23 – Oppdatert: 03.11.23 – www.sb.no

Tekst: Sigurd Brennsæter, kommunestyrerepresentant Sandefjord KrF
og Håvar Fjære, leder i Miff Vestfold

Lettere sjokkert var jeg vitne til sekretær i palestinakomiteen, Eddie Whyte sitt innlegg om situasjonen i midtøsten. Fullstendig blottet for historiske fakta og med direkte faktafeil forsøker han å dreie en grusom terroraksjon, hvor uskyldige sivile ble slaktet på bestialsk vis, til å dreie seg om en aksjon drevet fram av Israels behandling av palestinerne.

Har han glemt at dette føyer seg bare inn i rekken av gjentatte forsøk på å ramme den eneste jødiske staten i midtøsten, som er en verkebyll for alle muslimske land i området.

For å få orden på folkeretten kan vi begynne med at Storbritannia, under San Remo-konferansen i 1920, fikk ansvar for å gjenopprette det historiske Israel. Balfourerklæringa blir da av de allierte hovedmaktene vedtatt som juridisk bindende folkerett. Hele det palestinske mandatet (ikke en stat, men et område britene har kontroll over) blir tildelt Israel til opprettelsen av en jødisk stat, på samme måte som Svalbard ble underlagt Norge. (Kalles Israel okkupasjonsmakt må det samme gjelde Norge). Churchill handler så i 1921 i strid med folkeretten og gir midlertidig bort 77% av jødenes hjemland øst for Jordan til opprettelsen av Transjordan.

I 1922 får jødene eiendomsrett på hele området vest for Jordan-elven, dette blir enstemmig vedtatt av folkeforbundets 51 land, deriblant Norge. Retten på området i øst settes på vent. Jødenes historiske tilknytning blir lagt til grunn for deres rett til områdene. Dette strekker seg over 4000 år tilbake i tid med kontinuerlig jødisk bosetting i området, med både eget selvstyre og under okkkupasjon av bla. Babylonerne, Perserne, Romerriket og nå i nyere tid Osmanerne og så til sist Storbritannia. Etter det Osmanske rikets fall blir 96% av områdene tildelt araberne og 4% tildelt en jødisk stat. Jordan, Irak, Syria og Libanon ble gitt landområder på samme måte, men ingen beskylder dem for å okkupere deres territorier.

Da FN ble opprettet skulle artikkel 80 i FN-pakten sikre at internasjonale rettigheter oppnådd under mandatstyret ikke kunne gjøres ugyldig. Allikevel foreslo FN i 1947 at enda større landområder skulle avgis til en arabisk stat mot at resten ble en jødisk stat, i strid med San Remo, Grenseavtalen og folkeforbundets tidligere vedtak. Noe motvillig sa jødene ja til å avgi ca halvparten av sine gjenværende 23 % av det opprinnelige området. Samtlige 13 arabiske land og lokale arabere stemte NEI! Det skal også nevnes at denne resolusjonen etablerer heller ingen folkerett, men er bare rådgivende. Sikkerhetsrådet hadde heller ingen myndighet til å dele landområder som var allerede rettslig tildelt jødene. Nok et rettsbrudd.

Interessant nok hevder palestinakomiteen, i likhet med de arabiske landene, retten til disse landområdene. Dette til tross for at de takket nei til denne avtalen i 1947. Derfor kan jo et spørsmål tilbake være: hvem okkuperer hvem? I 1948, dagen etter Israels gjenopprettelse, gikk den arabiske ligaen til krig for å kaste jødene på havet, noe de ikke klarte og drev enorme mengder arabere på flukt, som ble lovet snarlig hjemreise bare jødene var ryddet vekk. Under krigen okkuperte Egypt Gaza og Jordan vestbredden, men da var det aldri snakk om noen okkupasjon, palestinerne krevde aldri landet tilbake i årene frem til 1967. Alt fokus lå mot de resterende jødiske områdene. I 1967 tok Israel så tilbake kontrollen over Vestbredden og Gaza i en forsvarskrig, hvor araberne igjen stod klare til å kaste jødene på havet. Gjennom dyktig etterretning klarte Israel å avsløre deres planer og kom dem i forkjøpet. De fikk tatt ut viktige militære mål og angrepsstyrker før angrepet ble iverksatt.

Tilbake til dagens situasjon har Hamas heller aldri akseptert noen form for jødisk stat i likhet med sine muslimske naboer. De uttrykker dette tydelig i sitt charter at deres mål er å utslette jødene. Det har vært hele hovedgrunnen til at de aldri har takket ja til noen delingsplan som innebærer en jødisk stat. “Inntil regionen anerkjenner Israel som en uavhengig jødisk stat, vil det ikke bli fred”, uttrykte Joe Biden som visepresident i 2014.

Videre må det sies at det er ganske drøye beskyldninger å si at Israels krigføring er med mål om å utslette palestinerne. Den palestinske befolkningen har doblet seg på Israels side og har det vesentlig bedre enn palestinerne i Gaza. Der lever de godt side om side, denne apartheidstaten, muslimer, jøder, drusere og bedduiner. Disse kjemper nå side om side mot terror-organisasjonen Hamas. Hele Israels mål er egensikkerhet og det innebærer blant annet et nøytralisert Hamas. Men så lenge Iran mater Hamas og Hizbollah med våpen og raketter vil det være naivt å tro at disse partene ønsker noen form for fred. Dette er ikke provosert frem av Israel, dette er grunnleggende antisemittisme som ikke bare preger Midtøsten, men som går langt utover alle verdens land. I Norge og mange europeiske land har antisemittismen igjen tiltatt og jøder våger nesten ikke å gi seg til kjenne i offentligheten.

Den palestinske befolkningen lider på grunn av Hamas sitt vanstyre. En verdensomfattende økonomisk bistand burde ført til en vesentlig utvikling i landet. Hva er realiteten? Det meldes at de er tomme for mat, medisiner og drivstoff etter 5 dager og omverdenen krever at Israel skal sørge for at den palestinske befolkningen skal få mat. Når skal Hamas bli stilt til ansvar for sitt folk? De har det store ansvaret for denne lidelsen. Som leder av landet skal de sørge for sine innbyggere, sørge for å få befolkningen i sikkerhet når de er i krig, sørge for trygge tilfluktsrom som de kan søke tilflukt ved angrep.

Men hva er realiteten? Satelittbilder viser en utbredt utbygging av utskytningsramper i tilknytning skoler, barnehager og sykehus, i tillegg til at det tidligere er funnet våpenlagre på FN-skoler. Dette gjør disse områdene til legale militære mål, noe som gjør det vesentlig mer komplisert for Israel å slå tilbake på Hamas sine angrep. Stadig flere kilder bekrefter også at eksplosjonen ved sykehuset i Gaza var forårsaket av en feilet rakett fra islamsk Jihad, avfyrt fra en gravlund i bakkant av sykehuset.

I 2021 bekreftet Hamas at de har bygd over 500 km med omfattende tunnelsystemer over hele Gaza. I dag er nok dette antakelig enda større og mer omfattende og benyttes til skjulested for Hamasterrorister, hovedkvarterer, kommandosentraler, våpenlagre, utskytingsramper, underjordiske ganger inn på Israelsk side for terrorangrep mot sivile israelere. Hvor er bomberommene for de sivile? Mens terroristene gjemmer seg i tunellene med drivstoff, medisiner og mat, som Hanne Skartveit skriver i VG, dør sivile i bombeangrepene. Bombene er ikke ment å ramme sivile, men terrorinfrastrukturen som ofte ligger gjemt under tett befolkede områder. Nå ber Israel sivile forlate sykehuset nord i Gaza fordi de har avslørt et av Hamas sine hovedkvarter under sykehuset. Hva gjør så Hamas? Jo, de samler 16 000 sivile rundt sykehuset, noe som gjør det fullstendig umulig for Israel å angripe dette målet, fullstendig i strid med krigens regler. Israel har forsøkt å advare befolkningen for å hindre størst mulig sivile tap, men Hamas hindrer dem i å flykte for å oppnå størst mulig sivile tap. Hvor er FNs fordømmelse over dette?

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen forklarte det tydelig for det norske folk på NRK tidligere i oktober på deres spørsmål om Hamas bryr seg om sivile tap: “Nei, det ser Hamas på som en gevinst. Det kommer til å bli store sivile tap og det ser på Hamas som ønskelig fra sitt synspunkt”, forklarer Diesen. Videre forklarer han: “Nettopp det faktum at man får disse bildene vi nå ser med ruiner, drepte mennesker og overfylte sykehus. Det gjør et sterkt inntrykk og da vil altså hele forhistorien og konfliktens bakteppe komme i bakgrunnen.”

Her ligger noe av kjernen i konflikten; Hamas har som sitt store mål å sverte Israel i sitt langsiktige mål om å utslette jødenes eneste stat. Ved å oppnå verdens fordømmelse gjennom feilinformering og store drapstall vil det bli enklere å få støtten på sin side og gjøre Israels forsvarsevne svakere. Dette ser vi tydelig ved den enorme økningen i antisemittisme verden rundt og Gaza-markeringer. De bryr seg verken om sine egne innbyggere eller andres, kun den seige kampen om jødenes utslettelse. Stanser Israel nå er det vanskelig å se for seg noen varig fredsløsning. Derfor må Gaza fris fra Hamas, det vil tjene alle palestinere til det beste. Det eneste Israel ønsker er å leve i fred, men så lenge det er trusler på alle kanter må de gjør nødvendige tiltak for å beskytte sine innbyggere.

Leave a Reply

Related Post